Naustene ved fjorden
To gamle, røde naust ved fjorden — en del av garden som vi nå begynner å bli bedre kjent med.
Det er noe spesielt med å stå inne i et gammelt naust. Lukten av salt og treverk, lyset som siver inn gjennom sprekkene i veggene, gulvet av stein som har ligget der i generasjoner.
Vi har to naust som hører til garden — tradisjonelle, røde trekonstruksjoner som ligger ved fjorden, et stykke ned fra tunet. Det er steinet strand, noen store steiner å sitte på, og en liten motorbåt som ligger fortøyd ved bryggen.
Naustene er ikke i bruk på den måten de en gang var. Vi har ikke landbruksdrift som krever dem, og ingen trebåt som må trekkes opp om vinteren. Men de står der, solide og værbitte, med historien sin i veggene.
Inni det ene naustet er tømmerkonstruksjonen tydelig synlig — tunge bjelker og solide forbindelser. Det er vanskelig å ikke bli imponert over håndverket. Når lyset faller inn gjennom sprekkene, tegner det striper på steinene og det gamle tømmeret.
Vi har begynt å tenke at det kanskje kunne vært fint å ta litt vare på det ene naustet — gjøre det brukbart til noe mer enn bare oppbevaring. Ikke noe stort, men nok til at det blir et sted man kan være. Men det får vi se på etter hvert.
Akkurat nå er det fint bare å vite at de står der. At vi har en plass ved sjøen, der det lukter salt, og der solen går ned bak fjellene på den andre siden av fjorden.