Spisebordet – bygget fordi ingen andre laget et stort nok

Det finnes en grense for hvor stor en familie kan bli før møbelbutikkene slutter å være relevante. Vi nådde den grensen for en stund siden.

Vi ville ha et bord som satt 12 rundt på komfortabelt vis, som passet til huset, og som ikke så ut som noe man hentet fra et varehus med ikea-pose i hånda. Det viste seg å være en kombinasjon som ikke fantes i butikk. Løsningen ble å bygge det selv.

Planker ute i skumringen

Første steg var å høvle lange furuplank til bordplata. Det foregikk ute — en kveld i skumringen, med vedstabelen som bakteppe og en benkhøvel som hadde fått nok jobb for én dag. Det er noe med den duften av friskskåret furu som gjør at man tilgir alt ekstraarbeid på forhånd.

En bordplate som tok hele stua

Da plankene var høvlet og rett, ble de limt sammen til bordplate. Det skjedde inne i stua. Det var ikke noe valg i saken — bordet ble simpelthen for stort til å monteres andre steder. Gorilla Glue, spennbånd, og bord over alt. Resten av stua forsvant.

Bordet tok bokstavelig talt hele rommet. Det gamle spisebordet ble skjøvet til side for å gi plass. Det var kaotisk på den måten som gjør at man vet man holder på med noe skikkelig.

X-beinene — det som gir bordet karakter

Bordet skulle ha X-formede krysskorsben — et rustikt, gammeldags uttrykk som passer godt til et gårdshus. Vi bygget to store X-rammer koblet sammen med tverrstag. Furukornet i knutepunktene er nesten for pent til å skjule under beis.

Montering opp-ned i stua

Selve monteringen foregikk med bordet opp-ned på stuegolvet. Slik er det bare når ting er stort nok: bena festes fra undersiden mens du balanserer på knærne blant klemmer, skrutrekkere og skjøteledninger. Det gamle bordet sto og så på fra hjørnet.

Det var DIY-kaos på sitt beste — og det er akkurat slik det skal se ut halvveis.

Sliping i JavaZone-skjorta

Utenfor huset ble bordet slipt ned med slipemaskin. Det er verdt å merke seg at den ansvarlige for slipingen var iført en t-skjorte fra JavaZone-konferansen, noe som sier litt om hvem som egentlig er i kjernen av dette prosjektet. Programmerer på dagtid, snekker på ettermiddagen.

Grå beis — samme behandling som trappa

Overflatebehandlingen ble grå beis, samme type finish som vi brukte på trappa. Det gir bordet et rolig, litt nedtonet uttrykk som passer godt til huset — ikke for rustikt, ikke for moderne. Det ser rett og slett ut som om det alltid har vært der.

Resultatet

Og så sto det ferdig.

Det er noe med kontrasten mellom byggeprosessen og sluttresultatet som er vanskelig å forklare hvis man ikke har stått i det. Det samme treverket som lå høvlet ute i skumringen, slipt av en mann i JavaZone-skjorte, sammensatt på kne på stuegolvet — det står nå som et massivt, grått, rolig bord omgitt av tuftet fløyelsstoler.

Det sitter 12 rundt det uten at noen trenger å sitte på skrå. Det passer til huset. Og det finnes ikke i noen butikk.

Den anmeldelsen holder.