Trappa – fra gul klarlakk til noe vi faktisk er stolte av
Å pusse opp en gammel tretrapp er mer arbeid enn det ser ut som. Sanding av gammel klarlakk er en leksjon i tålmodighet, men resultatet var verdt hver eneste time.
Det er noe med en gammel tretrapp under klarlakk. Den ser ikke nødvendigvis dårlig ut — men den ser heller ikke bra ut. Den ser slitt. Gul. Som noe man ikke har tenkt på siden den ble satt opp.
Den trappa vår hadde vi ikke tenkt på på lenge nok.

Sanding. Og sanding. Og litt mer sanding.
Planen var enkel: riv av den gamle klarlakken, mal rekkverk hvitt, beis trinnene mørke. Moderne kontrast, friske vegger. Ikke noe vilt.
Det enkle med en slik plan er selve visjonen. Det som ikke er enkelt, er å få bort gammel klarlakk fra furu.
Vi snakker om år med lakk — kanskje flere lag — som har tørket inn i hvert eneste årestripe i treverket. Slipemaskinen hjalp, men den kom seg ikke inn overalt. Langs kanten av trinnene, rundt balusterne, i hjørnene — der måtte man jobbe seg fram for hand. Det var støvete, det var tidkrevende, og det tok mye lengre tid enn vi hadde regnet med.

Slik er det ofte med oppussing: den jobben du trodde var en halvdag, blir tre dager. Men man holder på, for det er ikke noe vei tilbake når man først er begynt.
Vegger, rekkverk og litt strekk i skuldrene
Etter at slipingen endelig var ferdig, var det nesten deilig å ta fatt på noe annet. Veggene i trapperommet ble malt — enkel rullarbeid, men det gjør mye. Friske, lyse vegger setter en helt annen tone enn det som var der før.

Så kom rekkverket. Alle spiler, stolper og bærestringer skulle males hvite. Det høres greit ut — og hvitmaling er hvitmaling — helt til man ser hvor mange spiler det faktisk er i en toløps trapp, og begynner å male undersiden av trinnet over hodet.

Det tok mange lag og mange timer, men da det sto ferdig hvitt, begynte man for alvor å se trappa ta form.
Mørke trinn — det som snudde det hele
Det siste steget var beisingen av trinnene, og det er her trappa virkelig ble til det vi hadde sett for oss. En mørk grå olje/beis mot det hvite rekkverket — ikke en særlig original tanke, men det finnes en grunn til at den kombinasjonen er populær. Den funker.

Det er noe tilfredsstillende med å se hvert trinn skifte farge. Kontrasten mellom det ubehandlede furua og det beiste trinnet ved siden av forteller deg at du er på rett vei.

Ferdig — og verdt det
Da alt var tørkt og møblene var flyttet tilbake, sto det en trapp som faktisk fortjener oppmerksomhet. Hvitt rekkverk, mørke trinn, friske vegger. Det ser ut som noe man har valgt — ikke noe man har arvet og aldri tatt stilling til.

Den anmeldelsen holder.


Var det mye jobb? Ja. Var sanding av gammel klarlakk det kjedeligste vi har gjort på huset? Sannsynligvis. Men resultatet er et av de stedene i huset vi er mest fornøyde med — og det er ikke mange oppussingsprosjekter man kan si det om.